På første etappe, på isen nedover fra Røros mot Tufsingdal, i 30-40 effektive kuldegrader, spøkte jeg med tanken om å bytte til en varmere hobby.

På veg fra Tufsingdal til Drevsjø tenkte jeg på at vi trolig ville være tilbake på Røros på rekordtid, med det trøkket vi hadde i spannet.

På veg fra Drevsjø til Søvollen besto tankene av hvordan jeg skulle klare å redde meg inn igjen og forhindre at spannet datt fra hverandre foran øyne på meg.

Hver etapppe er et lite liv i seg selv. Den ene etappen oppleves som en drøm, alt går bra, i den neste kan alt snus på hodet. Livet i løypa er skiftene, som dag og natt.

Årets Femundløp varte til Søvollen for vår del. To uhell på veg fra Tufsing til Drevsjø, som resulterte i muskelstrekk på to av unghundene, pluss en del såre håndledd og skuldre, var det som skulle til for å sette oss ut av spill. Den ene hunden snappet snø og ble hengende på nakkelina og fikk seg en trøkk i fronten, den andre tråkket feil i et elgspor og fikk seg en strekk i bogen.

Det var ikke aktuelt å kjøre videre på bekostning av bikkjene,og avgjørelsen om å bryte ble tatt etter noen timers hvile på sjekkpunktet – det var muskelskader som noen timer i halmen ikke kunne helbrede. Kun fire avhundene var klare for neste etapppe – det var de fire som har gått løp før.

Det var mye tanker og grining den lørdagen. B-ordet har jeg knapt turt å ta i bruk, aldri villet tenke på, men denne gangen falt ting fra hverandre i raskt tempo. Opplevelsen var noe av det kjipeste vi har hatt mens vi har holdt på med konkurransekjøring.

Nå er vi tilbake hjemme, for å slikke våre sår. Litt tomt,men jeg gleder meg over mange gode prestasjoner fra andre kjørere.

Jeg husker den gode følelsen man får når man seirer over alle prøvelsene og kommer seg vel i mål. Den følelsen er vel fortjent for alle som passerte målseilet i årets kalde, krevende Femundløp.

Det var mange skjebner der ute i helga, alt fra de som ikke fikk starte på grunn av at bilen brøt sammen, de som karret seg til mål med 4-5 hunder foran spannet og de som måtte bryte med skader og forfrysninger på seg selv og bikkjene.

Alle deltakerne har hatt sine egne prøvelser underveis, det er helt sikkert.