Fire av bikkjene, eller halve spannet om du vil, har vært på sitt første sjekkpunkt-løp i helga. Men det ble ikke noe big deal - både andre hunder og halm hadde de sett før, så de rullet seg raskt sammen og roet seg ned.

Storsjarmøren Nysnø søndag morgen, etter sitt første sjekkpunktløp.

Vi startet ut klokken 22.24 fredags kveld. Det viste seg raskt at meldingene om banka spor og lite snø var riktige. Jeg forsøkte å holde et tempo som alle bikkjene var komfortable med. Ble litt bekymra om jeg likevel hadde kjørt for fort til første meldepost, da jeg fikk sms om en snittfart på over 19 km/t. Men samtidig følte jeg meg innenfor komfortsonen. I mål viste det seg at hele topp ti lå på mellom 19 og 21 km/t på første strekket, men det er ikke lett å vite hvordan de andre kjører nå du er der ute på sporet.

Eneste mulighet er å kjøre sitt eget løp, og det forsøkte vi å gjøre, selv om jeg flere ganger irriterte meg over meg selv ved å stresse litt da jeg så spann nærme seg i en av sløyfene. Jeg kjørte litt andre sitt løp også, tydeligvis.

Men bikkjene gikk helt ok, løypa var underholdene og vi kom inn til sjekkpunkt klokken 03.19 natt til lørdag. Bikkjene åt som griser. Det ble litt mye. De var runde og stinne da vi dro ut etter drøye fire timers hvile klokken 7.43. Fikk merke dette utover dagen - sjelden sett større mengder tarminnhold komme ut i løpet av en tur som da, heldigvis ikke antydning til diare, bare alt for mye mat! (Siden dette er en blogg for spesielt interesserte,er det på sin plass å fortelle litt om det som kom ut bak også)

Joik får kos etter sitt første sjekkpunkt-løp.

Men alt i alt syns jeg igjen at etappe nummer to var bedre enn den første – bikkjene finner raskere fram til en god flyt på andre økta, ser det ut til.

Det gikk ikke fort, men jevnt og vi tok innpå flere spann. Vi startet ut som nummer sju fra sjekkpunkt og kjørte oss opp til en tredje plass. De første timen gjorde vi ikke noe voldsomt for å sige innpå, men etter hvert som vi tok inn flere og flere kom konkurranselysten i fullt jag og fra siste målepunkt og inn jobbet vi det vi orket.

Noen kilometer fra mål tok vi igjen Geir Askim i de siste lange, deillige oppoverbakkene. Men råskinnet Hilde var som vanlig laaaaaangt foran.  

Gratulerer til alle vinnerne og alle som fullførte - en ting har vi til felles og det er at vi har noen fantastiske firbeinte som lever for å løpe. Ingen tilbakelegger lange distanser fortere enn langdistanse sledehunder. Vi er heldig som får lov til å bli med dem på tur!

Store, snille Spirit jobbet på under sitt første Hallingløp.

Sol er stor og hårete og var nok den som gikk ut hardest av de unge og ble mest sliten også.