I går gikk det veldig galt. En tispe gikk løs på hovedlederen vår, Emma, under morgenfôring.

Emma fikk et kraftig bitt i poten, som forårsaket store skader i tredeputen, da hun forsøkte å rykke beinet sitt løst fra bittet. Den største, bakerste tredeputen ble røsket løs og hang og dinglet kun i noen sener da jeg fikk skilt de to.

Vi bandasjerte poten, for å holde tredeputen på plass og for å stoppe blodet, og hastet til veterinær. Her ble Emma sydd og lappet sammen i halvannen time.

Flere veterinærer var inne og så på poten, og alle så like sjokket ut da de så skaden.

Nå går Emma hjemme med nysydd labb og en skinne for å avstive beinet. Vi vet ikke hvordan skaden vil påvirke henne når såret har grodd, men veterinæren var forholdsvis optimistisk. Han anslo at poten gror innen 4 uker, hvis det ikke blir betennelse.

Hvordan skaden påvirker blodsirkulasjon m.m i poten og beinet for øvrig vet vi ikke.

Men Emma er tøff. Neddopa og bedøvet som hun var i går; hun logret fortsatt når hun hørte at vi snakket til henne. Vi tror hun skal komme seg på 4 bein igjen og lede Vinterdansspannet slik hun har gjort de to siste sesongene.

Helt ærlig; det er ingen hund i spannet som vi er så avhengig av som Emma. Skjer det noe med henne, sliter vi. Det er den brutale sannhet. Og det er grunnen til at jeg er mer enn urolig for situasjonen akkurat nå...