Kom fra veterinær med Emma nå. Beskjedener at Emma trolig vil være på beina og kunne løpe igjen om noen uker!

Såret gror og det har begynt å lukke seg.Det er ikke betent, men tørt og fint.

Utrolig godt å høre at hun trolig kommer til å bli OK igjen, etter at vi var så nær å miste henne under en intravenøs narkose.

Flere har engasjert seg, ringt og sendt meldinger. Flere har også tilbudt seg å låne oss leder. Det er et godt miljø, med mye ålreite folk med andre ord.

Episoden har gjort oss bevisst på hvor viktig det er å få fram flere hunder. Jeg tror vi kan si at alle hundene vi har nå, går OK framme. Men styreleder i ordets rette forstand, er det færre av. Det er min tabbe. Jeg har hatt det veldig godt og avslappet med Emma. Hun har gjort det vi ber om og tatt ansvar på alle treninger og alle løp. Da er det ikke lett for ungbikkjene å få slippe til.

Nå blir jeg tvunget til å trene de andre bikkjene i større grad framme. Målet vårt er å få terpet styring på så mange som mulig utover høsten og vinteren.

I går var vi og hentet Grå på Dagali hos Ralph og Inger-Marie. Hun ser drektig ut, og kommer det noen små Øre-valper, er datoen for ankomst rundt 15.august.

Nå er det ”ferie”! Fri fra kontorjobben,og tre fulle uker til å jobbe med prosjekter på gården, drar på turer og få hentet inn det vi trenger før sesongstart! I natt var det nattefrost og minusgrader her – så det går rette vegen med det meste!

 Ralph J./ Dagali. "Lille Alaska, inni skogen ved en elv".

Kennelen på Dagali.